Det er to lover/forskrifter som skal vurderes ved opprensk og tiltak i bekk og vassdrag: 1. Lov om vassdrag og grunnvann, og 2. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Lov om vassdrag §12 gir mulighet for å renske opp/gjenopprette vassdrag til samme nivå som det hadde for inntil 5 år siden. Tiltak skal meldes inn til vassdragsmyndigheten.

Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag sier at det er forbudt uten tillatelse å iverksette tiltak som kan medføre forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og andre ferskvannsorganismer. Opprensk vil nesten alltid føre til at noe jord blander seg med vannet og flyter nedover. Dermed er det en fare for forringelse, da sediment kan legge seg i gyteområder og drepe yngel. Vi må derfor alltid ha en dialog om tidspunkt for gjennomføring.

Regionale myndigheter har laget en veileder for reglene for arbeid i vassdrag; Veileder for Rogaland - inngrep i vatn og vassdrag. I veilederen står det følgende om opprenskning i kanal/grøft: 

Kanalar er ofte bekker som frå tidlegare har blitt kanalisert og som derfor er rekna som ein del av vassdraget. Tiltak i kanalar (og i bekk) må som hovudregel derfor ha løyve etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. 

Opne grøfter i landbrukssamanheng kan ofte gå tørre (dvs. har ikkje årssikker vassføring) og har til hovudhensikt å drenere vatn. Slike grøfter er ikkje å rekne som ein del av vassdraget, jf. lakse- og innlandsfisklova §5 første ledd, bokstav c.  Vedlikehald/ oppreinsking av desse er i utgangspunktet ikkje søknadspliktige tiltak etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Dette så framt ein med sikkerheit kan vite at det ikkje er fisk eller andre ferskvassorganismar til stades som forskrifta har til hensikt å ta omsyn til.

Du kan i utgangspunktet regne med å få tillatelse til opprensk, men det kan være føringer for tidspunkt og hvordan det gjennomføres. Hvis du vil gjøre større inngrep som å flytte/lukke bekk med mer, så skal det alltid søkes. Men også her vil mulighetene øke hvis prosjektet er godt beskrevet og det sørges for at hele tiltaket blir gjort etter miljøvennlige metoder. Gjøres det rett vil forholdene jo også bli bedre etter tiltak.

Det er Statsforvalteren eller Fylkeskommunen som er myndighet i vassdragene, henholdsvis med og uten laksefisk. Ta alltid kontakt med oss i kommunen hvis du skal renske, og vi vil vurdere om det er behov for å søke. Selv om du mener at det ikke er fisk i bekken, så må du ta kontakt i forkant.  Kommunen vil hjelpe til med søknad. Du må søke i god tid, da det dessverre er lang saksbehandlingstid hos Statsforvalteren.

Kvifor kantsoner langs vassdrag?

Vegetasjonskledde kantsoner og buffersoner har ein reinsande effekt på vatnet som kjem frå ulike areal, før vatnet renn ut i vassdraga. I tillegg til funksjonen som reinsefilter, fungerer òg desse kantane som «ferdselsårer» og leveområde for det ville fugle-, insekts- og dyrelivet. Særleg for dyrelivet er det viktig å ha mest mogleg samanhengande kantsoner til å ferdast i. Kantsoner med vegetasjon i form av tre eller låge kratt mot vassdrag gjev auka mattilgang, gøymestader og skugge for livet i elva. Skugge vil redusere algevekst i vassdraget, samt hindrar at gras og andre planger gror i bekken. Vegetasjonen sine røter armerer og bind vassdragskantane, som motverkar erosjon og utrasing. Ved flaum vil tre og buskar ha ei bremsande effekt på flaumvatnet.

Du kan her sjå film om kantsoner.

Jordbruksareal skal ha kantsoner langs vassdrag

I ulike lovverk, føresegner, retningsliner og frivillige ordningar er det krav om ulike avstandar mot vassdraga, dvs. breidde på kantsona. Etter vannressurslova §11 har kommunen høve til å fastsetje breida på kantvegetasjonen. Lova seier også at kantvegetasjonen skal skjøttast på ein slik måte at eksisterande førekomstar av naturlege artar og naturlege prosessar ikkje vert endra i kantsona. I NVE sin rettleiar for kantsoner kan du lese meir om dette.

Krav til breidde på kantsoner

• 2 meter kantsone mellom vassdrag til eksisterande dyrka mark. Kantsona gjeld alle produksjonar. I sona kan det beitast og utførast anna normal skjøtsel, men du kan ikkje pløye dei to metrane nærast vassdraget. Vegetasjonen skal ikkje endrast utan søknad, men kan «skjøttast normalt» Det vil seie felling av enkelttre osv. er tillate. Men det er ikkje tillate å fjerne all vegetasjon langs vassdraget slik at det blir ei permanent endring i vegetasjonssona.  Vannressurslova §11 og Forskrift om produksjonstilskot §4. 
• 3 meter sprøytefri sone for plantevernmidlar. Forskrift om plantevernmidlar §20.
• 6 meter urørt kantsone mot vassdraget ved nydyrking. Forskrift om nydyrking §6.

Frivillige ordningar som gir ekstra tilskot

• 4 meter ekstra grasdekt kantsone i eng gir tilskot gjennom RMP-ordninga
• 6 meter frivillig ugjødsla og ikkje sprøyta randsone grasdekt kantsone i åker gir tilskot gjennom RMP-ordninga. Hausting må skje ved beiting eller slått.

· Søknadsfrist 15.03.2025

· Det er bare husdyrprodusentar som skal søke ved del 1

· Telledato for husdyr 01.03.2025

· Søknadsperiode 01.-15.03.2025

· Har du søkt innan 15.03 kan du endre i søknaden til og med 29. mars

· Levering av søknad mellom 15.-29.03 gjev trekk i utbetalinga med kr. 1.000 for kvar dag etter 15.03

Vurdering av risiko før gjødslingssesongen

Våren, med godt vårarbeid og lukta av bondens gull nærmer seg. Gjødselkummer og -lager blir fulle og snart er det utkjøring på gang. Vi bør forebygge uhell ved å vurdere ulike risiko før arbeidet starter for fullt. Vær obs på eldre lagre og svake punkter i luker og pumpeutstyr. Ha en plan klar hvis uhellet er ute.

Hå kommune har analysert hvordan de senere års uheldige utslipp av husdyrgjødsel har skjedd. Følgende går igjen:

a. Det skjer uhell under arbeidet og det flyter gjødsel ut i området rundt lageret. Gjødsla går til en sluk og videre ut i vassdraget. Det kan være pumpeutstyr som svikter eller en luke/port ryker etc.

b. Ved flytting av gjødsel. Særlig kan tyntflytende husdyrgjødsel plutselig finne vei i sprekker, spesielt i eldre gjødsellagre. Herfra går det ofte videre til røyr som fører til vassdrag.

c. Under selve utkjøringen kan pumpeutstyr, klammer og slanger m.m. ryke. Et utslipp under de rette forhold kan gjøre stor skade og drepe mye fisk og annet liv i bekkene.

Føre-var innstilling forebygger utslipp

1. Skal du pumpe til eldre gjødsellager – følg godt med i inspeksjonskummer og ha mulighet for å stenge utløp hvis uhellet skjer. Sjekk lagerets tilstand om mulig før du pumper inn / fyller lageret.

2. Steng eventuelle sluker rundt pumpe før start, slik at gjødsla kan samles/suges opp, dersom uhellet er ute og det plutselig flyter med gjødsel.

3. Hva kan du gjøre for å stoppe gjødsel som allerede har løpt ut i nærmeste røyr/bekk? Kan du stoppe det før det når hovedvassdraget og dermed redusere skaden?

4. Er det slitedeler, klammer og pakninger m.m. i utstyret som bør skiftes før sesongen?

5. Har du pumpevakt under utkjøring med slangespreder?

6. Har du gode rutiner for å sikre utstyr når du går fra det i perioder under utkjøring?

7. Har du gode rutiner for å unngå uhell ved pauser i utkjøringen? F.eks. hindre at pumper starter ved elektrisk feil, eller hindre at barn eller dyr kommer borti spaker osv.?

Det er et grunnleggende prinsipp at forurenser betaler. Det betyr at jo mer en klarer å ordne opp i og redusere utslipp, jo mindre kostnader vil en få. Dersom kommunen vurderer at det er behov for avkortning av produksjonstilskudd som følge av gjødselforurensing, så vil avkortningen også avhenge av om en har gjort tilstrekkelige risikovurderinger.

Når gjødseluhellet er ute må du alltid varsle

Ved utslipp av husdyrgjødsel må du alltid varsle myndigheter. Beredskapsmyndighet i Time kommune er Brannvesenet, ring 110. I tillegg kan du tilkalle Frivillige Tiltak i Landbruket. De har mye nyttig kunnskap om utslipp som kan være bra i en slik situasjon.

Brannvesenet er altså 1. instans og har 24/7 beredskap og må alltid varsles. Brannvesenet har i utgangspunktet ikke utstyr for håndtering av gjødselutslipp, men de er vant til å håndtere kriser og er kommunens myndighet. De vurderer omfang av skaden og videre behov for tiltak. Dersom du ikke selv gjør nødvendige tiltak, så iverksetter Brannvesenet disse. Se på dette som hjelp du får til å treffe de rette avgjørelser og gjøre de rette tiltak i en kritisk og uvant situasjon. I tilfeller der gjødsla har gått i bekk, kan en i noen tilfeller likevel gjøre tiltak for å unngå/redusere utslipp i hovedelv. Dette krever raske beslutninger og handling.

Ansvar ved leie av gjødsellager 

Ny gjødselbruksforskrift §12 sier spesifikt at «Ved leie av lagerkapasitet, er innehaveren av husdyrgjødsla ansvarlig for at lagringen oppfyller kravene stilt opp i denne forskriften». Ta derfor en sjekk om gjødsellager som du leier er i god stand.

Nytt vipe-tilskudd

I år innføres det et nytt vipe-tilskudd i Regionalt miljøprogram. Du kan søke om tilskudd for å vise hensyn til grupper av hekkende viper i din drift. Dette betyr at du skal kunne fortsatt drive arealet som normalt, men du skal vise hensyn til de vipene som har reir på arealet. Å vise hensyn er å gi vipene tilstrekkelig fred og ro i hekkingen. Du som bonde skal sørge for at reirene ikke forstyrres eller ødelegges på grunn av din aktivitet.

Foreløpig sats er kr. 2.000 pr. reir areal med eng- og kornproduksjon, og kr. 3.000 pr. reir lagt i areal med potet- og grønnsaksproduksjon. Les meir her (Statsforvalter i Rogaland).

Tilskott til vipestripe

Det kan gis tilskot til vipestriper på jordbruksareal og til våtmarksbeiting av definerte område.

Du må melde frå om interesse innan 1. mars til kommunen eller Statsforvaltaren. Tilskotet blir gitt for å jordarbeide ei sone på etablert fulldyrka areal rett ved/inntil eit opent areal som t.d. innmarksbeite, myr, open fastmark o.l. eller for å la eit areal ligge i stubb (etter førre års korndyrking). Området må vere opent og ikkje tresatt. Sona må minst vere 2 dekar. Jordarbeidinga skal vere gjort før 20. mars, og arealet må ligge urørt fram til 1. juni. Dette må vere i eit område som i utgangspunktet er attraktivt for hekking av vipe. Tilskot til våtmarksbeiting kan gis i utvalde område som er kartfesta i www.temakart-rogaland.no/rmp Beitinga skal vere i tråd med skjøtselråda som årleg blir annonserte i rettleiinga til regionalt miljøtilskot.

Vipedisk - ved utkøyring av husdyrgjødsel

Dei siste åra har det vore eit stort engasjement kring vipa, om korleis vi kan auke bestanden og få fleire fuglar på vingane. Agromiljø har utvikla ein vipedisk til å legge over reira under gjødsling. Vipedisken toler at slepeslangen går over disken og beskytter reira på ein god måte. Vipedisken blei testa ut i fjor med gode resultat. No har Miljødirektoratet gitt midlar slik at Statsforvaltaren har fått produsert fleire vipediskar. Det er ynskjeleg at alle som bruker slepeslangar og som har vipereir på si mark bruker ein vipedisk slik at reira blir beskytta.

Sjå vipedisken i bruk på youtube. Filmen er laga av Hå kommune og Fylkesmannen i Rogaland har støtta den økonomisk med klima- og miljøtiltaksmidlar.  Du kan også lese meir om bøndene sine erfaringane med vipediskane i Bondevennen 

Fleire entreprenørane har fått tildelt vipediskar for å kunne ta dei i bruk hjå dei som hadde viper. Dersom du leiger tenesta og veit om etablerte reir, ta kontakt med entreprenøren for å høyre om dei har vipedisk og kan leggje den ut før køyring. Vidare har desse vipediskar til utlån:

Frivillige tiltak i landbruket ved Per Bjorland, tlf. 91579379; PerM.Bjorland@ha.kommune.no

NLR, Arne Vagle, 90563861, arne.vagle@nlr.no

Beskyttelsebur for rugende vipe

Rugebur for viper brukes for å beskytte vipenes egg mot eggrøvere som for eksempel rev og kråke. Ved bruk av beskyttelsesbur må alltid grunneier og/eller bonde være informert og ha gitt tillatelse til aktiviteten på forhånd. Bur skal alltid brukes med forsiktighet, og følges opp under hele rugeperioden. 

Bur produsert lokalt kan kjøpes til rimeleg pris. Kontakt Frivillige tiltak i landbruket ved Per Bjorland, tlf. 91579379; PerM.Bjorland@ha.kommune.no